Solan Gundersen - etteranmeldt
«Dagen etter kjørte Solan og jeg til VM-trening i Kollen. Solan lå på gasspedalen. Jeg satt bak rattet. Turen oppover gikk i Engan-Wirkola- og Neuendorf-prat. Vi mintes også Brandtzægs kjempehopp på 97,5 under treningen for tre år siden. Da steg friskussen fra Ogndalen tel værs som en papirdrage, og datt ne’att så hælkappa revna i sømma. Solans begeistring gjorde utslag i turteller’n. I Smestad-krysset spratt Fiat’n opp i 4800 omdreininger, så mink-kåper og Blenda-pakker flagra i fotgjengerfeltet. På gasspedalen hauka’n Solan, at Brandtzæg’n skulle vært utstoppa og hengt opp i Skimuseet! Vi prata oss bort etter dette, og tok av til venstre mot enveiskjøringen ved Krag-støtta, mannen som grunnla Turistforeningen. Men fotgjengerens talsmann interesserte ikke Solan Gundersen, som er oppflaska på varm sil-sup i atomalder’n. Han vil heller høre om Sigmund Ruud. En gang i tredveåra la’n ei planke på hoppkanten. Treninga i Kollen måtte stanses. Tåka var for tjukk. Like forbanna fleska en hopper tel-
-Dæven, åkke’n va’ detta’a? undret Sigmund.
Svaret fant’n på uhøvla to-toms plank. Der sto to markante spor, med sølvglinsende skismorning mellom seks renner. Kongsberg-guten tok et sakelig overblikk og konstaterte:
- Det var’n Reidar Andersen, han bruker grafitt i dag!
---
Men den karen som hoppet etter Bjørn Wirkola, under treninga – han som satsa på og’foten og datt ne’att på kul’n – han gikk upåaktet hen…
Vil hoppsjefen vite beskjed, så var det Solan Gundersen fra Rustadsaga, med sixpensen bak fram, på usmorte ski. Og går det tel Bloksberg med Wirkola og co., - da smetter det utfor en liten etteranmeldt en, som bruker ving’stubban for Norge i et knipetak.»
Utdraget er hentet fra historien "Solan Gundersen-etteranmeldt" i boka "Je og'n Solan" av Kjell Aukrust