Kjell Aukrust
Tegneren, maleren, forfatteren, oppfinneren og humoristen
- Jeg vokste opp blant kuer, griser, hester, høner, spælsau, agronomer fra Østerdalen og en illsint sveiser fra Solør. Det var på Storsteigen Landbruksskole i Alvdal, hvor far min var rektor.
Slik beskriver Kjell Aukrust selv barndommen og oppveksten i Alvdal i en av bøkene sine. Med den ballasten og inspirasjonen ble Kjell en av våre mest folkekjære kunstnere: Tegner, forfatter, maler, oppfinner, humorist.
Tegneren
Egentlig er han jo tegner er det ofte sagt om Kjell Aukrust. Det er til å forstå. Hans livfulle streker fra barndommens Alvdal, eller Italia, og det frodige persongalleriet han har skapt i grenselandet mellom fiksjon og virkelighet har gjort ham til en av våre mest folkekjære tegnere.
Kjell Aukrust kom inn på Statens Håndverks- og Kunstindustriskole, på tegnelinja, allerede som 16-åring. «Kjell Aukrust er eller skal bli maler – går på malerskole. Slipp ham inn», skrev Henrik Sørensen til skolens rektor i 1936. I 1939 ble en av tegningene hans antatt på Høstutstillingen. Kjells tegninger er å finne i en rekke blad og bøker. Risen i Jutulfjell med tekst av Olav O. Aukrust og illustrasjoner av Kjell Aukrust, ble kåret til årets vakreste bok i 1949. Da skjøt tegnekarrieren fart. Bl.a. fikk han i oppdrag å illustrere Asbjørnsen og Moes folkeeventyr.
I 1958 debuterte han som forfatter med boka Simen fra barndomsmiljøet i Alvdal. Tett etterpå kom oppfølgerne Bror min og Bonden. Hos Kjell Aukrust henger tekst og tegning nøye sammen. Kjells tegninger er derfor miniatyrer, tegninger på ei bokside eller enda mindre.
Persongalleriet i Flåklypa Tidende ble før det kom i bokform, presentert i en humorserie i Forsvarets Mannskapsavisa.
Maleren
Kjell Aukrust skulle egentlig bli maler. I godt voksen alder ble han det endelig. De siste åra brukte han mer og mer tid med malerpenselen. Stadig mer melankolsk og eksperimentell rundt lysets spill over natur og hus, utviklet han sin mer ukjent kunstneriske side.
De første årene av sin karriere var Kjell Aukrust maler og han debuterte på Høstutstillingen i 1945, med «Barna i skogen». Da Statens Håndverks- og Kunstindustriskole og kunstakademiet ble stengt i 1942, på grunn av krigen, flyttet Kjell til Alvdal igjen for å male. To somre under krigen var han også på Røros og i Bøverdalen og malte, sammen med flere unge kunstnere.
Men det ble tegning som ble hans hovedbeskjeftigelse. 40 år senere, på 80-tallet tok han fram igjen malerpenselen. Godt over hundre malerier ble til i denne siste perioden, de fleste malt med akryl og akvarell.
Maleriene fra denne perioden er annerledes enn tegningene, både i innhold og form. Men Kjell Aukrust fornekter seg ikke når det gjelder format. «… monumentalmaler har han ingen trang til å være», skrev Finn Jor i boka Galleri Aukrust. Som i tegningene er utsnitt og presisjon det viktigste. Mange av motivene er hentet fra Italia.
Forfatteren
Kjell Aukrust betraktet nok seg sjøl mest som billedkunstner og først og fremst tegner, men han debuterte som forfatter så tidlig som i 1958 med boka Simen. Den ble årets sensasjon og trykt i et opplag på langt over 100 000. Simen, som handler om oppveksten i Alvdal, startet som småstubber i Dagbladet. Simen, Bonden og Bror min utgjør Alvdalstrilogien.
Kjell Aukrust var knyttet til Dagbladet i hele sin mest aktive yrkeskarriere, alt i 1949 sto «Hjem fra Paris med 18 hasselnøtter» på trykk i Dagbladet. I 1946 kom Kjell til Mannskapsavisa for å avtjene verneplikt. Han startet som avisbud og klisjearkivar, men begynte ganske snart å tegne og skrive og det var i Mannskapsavisa at Flåklypa-universet oppsto, først som «Våre duster», så «Folk og fe» og deretter «Flåklypa Tidende».
I 1966 kom boka Je og 'n Solan og i 1977 Ludvig. Solan og Ludvig er Kjells alter ego: «n Ludvig oppsto inni meg etter at jeg fylte 50. Den livsglade og sjølsikre skjørungen var noe som herja i meg før den tid.» Folk flest kjenner seg igjen i Kjell Aukrusts fortellinger.
Han tegner og skriver like godt. Tekst og tegninger underbygger hverandre og han økonomiserer med ordene. Han skriver korte og uttrykksfulle setninger. Under den lune og varme humoren aner vi alvoret. Det er lett å si seg enig med Finn Jor: «Jo flere ganger man leser Kjell Aukrusts bøker, desto mer blir man overbevist om at han mest av alt er lyriker».
NRK oppfordret høsten 2012 folk til å stemme på Norges morsomste bok og leserne svarte på oppfordringen. Kjell Aukrusts Alvdalstrilogi, Simen, Bror min og Bonden, ble kåret til Norges morsomste bok.
